Blogg



Artikler



Skal du starte selskap? Gode råd på veien.

Året 2017 er kanskje året der mange, som kan mye, vurderer å starte egen virksomhet. Aldri tidligere har det vært enklere og billigere å starte aksjeselskap i Norge.

Det er flere nettsider som gir gode råd, og nyttig veiledning om det å etablere selskap. Kravet til aksjekapital er de seneste år redusert fra kr. 100.000 til kr. 30.000, der du til og med kan bruke disse til å dekke kostnadene med gebyr ved stiftelsen og andre stiftelseskostnader. I tillegg slipper selskapet revisor inntil omsetningen når 5 million kroner. Det er dette myndighetene kaller forenklinger for næringslivet.

To utfall

Men selv om det har blitt enklere å starte selskap er det fortsatt de samme realitetene som møter deg når du er i gang. Og det er når gleden av å være i gang har lagt seg at alvoret begynner, og du starter en reise i ukjent farvann med to mulige utganger – «liv eller død»

Kun en av ti gründerbedrifter får suksess

I en undersøkelse DNB har fått utarbeidet (1), konkluderes det med at kun halvparten av selskapene som ble stiftet i 2003 fortsatt eksisterer ti år etter. Av de selskapene som overlever, er det halvparten av disse som lever godt. Og under halvparten av disse igjen har en årlig vekst på over 10 prosent. Av de gründere som etter undersøkelsen kan sies å ha suksess er det altså bare en av ti bedrifter av de som ble etablert i 2003

Det er akkurat din bedrift som skal lykkes

Men det er ingen grunn til å miste motet, for din bedrift skal være blant de 10% som lykkes. Bare sørg for å være godt forberedt og ha riktig fokus. Ideen du har, og potensialet du ser, er du den beste til å vurdere. Det er din hjemmebane. Men det skal også spilles noen kamper på bortebane. Disse er vanskeligere å påvirke, men er ofte de som til syvende og sist blir avgjørende. Det er ikke til å stikke under en stol at kombinasjonen flaks, innsikt og dyktighet også spiller en viktig rolle. Men av de forhold man kan påvirke, er det tid og finansiering som ofte blir undervurdert – og som i mange tilfeller medfører endring av fokus hos deg som gründer.

Hold stø kurs

I disse dager kjøres det enorme salgskampanjer på web-baserte regnskapssystemer som lover mer enn de kan holde. Det hevdes at det har blitt så enkelt å føre regnskap at du kan gjøre det selv, helt uten kunnskap. Du kan unngå restskatt og jeg vet ikke hva. Jeg har testet noen systemer, og ut fra reklamen, hadde jeg forventet at det var bygget fagkompetanse inn i systemene. Men det har de ikke gjort eller prioritert. Jeg vil gå så langt som å hevde at mye av reklamen for disse systemene, kan være sterkt villedende. Ikke begi deg inn på dette med mindre du vet hva du gjør.

Vurder derfor om du skal bruke tid på å føre regnskap selv, eller om din tid bør vies til det som er din hjemmebane. For kommer du først skjevt ut fra hoppkanten, kan det bli et ukontrollert svev med lav sannsynlighet for en fin landing. De første du møter på sletten er myndighetene. De som har gjort det så enkelt for deg å starte opp. Den tøffeste kreditoren av de alle. En av de få kreditorene jeg har møtt i mine mange år i bransjen, som flest ganger drar selskaper til skifteretten når gjeld ikke blir betalt til rett tid. Der andre kreditorer vegrer seg, fordi de må garantere for minimumsbeløpet for konkursbehandlingen, synes ikke staten å ha samme bekymring. Ikke ødelegg forretningsideen din fordi du bruker opp din tid på å være regnskapsfører.

Din samarbeidspartner

Tind Økonomi er for din bedrift det Life, Apotek1 og det lokale legekontoret er for meg. Vi vet hva som skal til for å holde din bedrift sunn og frisk, men om du skulle være så uheldig å få litt feber har vi den nødvendige kompetansen til å stille riktig diagnose og foreslå en tilpasset medisinering. Vi kan også ta hånd om selskapets regnskap, lønn, skattepapirer og årsoppgjør om du ønsker det.

Tind Økonomi har effektive og tidsbesparende løsninger og kan være din betrodde samarbeidspartner fra starten. Ingenting vil glede oss mer enn at du får suksess og blir en av de som lykkes. Lykkes du, så lykkes vi. Ta kontakt med Knut Haddal på 90583927, så hjelper vi deg i gang!

 

1. DNB :   «En million ideer – veien fra drøm til å lykkes som gründer» av Menon Business Economics

Nå er det lov med halv skatt i november

Bruker du å få halv skatt på lønn i november? Selv om mange arbeidsgivere har gjennomført halvt skattetrekk i november i mange år, har det ikke vært helt etter regelboken. Men nå er det lov. Skattebetalingsforskriften §5-7-2 gjør det nå helt tydelig at det er lov å trekke halv skatt enten i november eller i desember.

 

Praktisk gjennomføring av fritaket avhenger av lønnsordning

Har du månedslønn skal fritaket for forskuddstrekk gjennomføres for første halvdel av desember måned eller siste halvdel av november måned.  Det er lagt opp til at arbeidsgiver kan velge å gjennomføre halvt skattetrekk enten i november eller i desember.

Har du time-, dag- eller ukelønn er man fritatt for forskuddstrekk i lønn for den siste kalender- eller lønnsuken som løper ut i november og for den første i desember måned.

For arbeidstakere med 14-dagerslønn skal trekkfritaket gjennomføres i første utbetaling i desember måned.

Rekkevidden av fritaket

Fritaket for forskuddstrekk før jul omfatter også overtidsgodtgjørelse og lignende tilleggsytelser, som blir avregnet sammen med annen lønn for tidsrommet. Dette selv om tilleggsytelsen er opptjent i et annet tidsrom.  Men det er en begrensning her i forhold til gjennomsnittet på året som sådan.

Du kan derfor ikke samle opp alle overtidstimene eller timene for mertid gjennom året og få disse utbetalt med halvt skattetrekk før jul. I slike tilfeller må din arbeidsgiver trekke full skatt på tilleggsytelsen.

Dersom du skifter arbeidsgiver i månedsskiftet november og desember

Har du skiftet arbeidsgiver akkurat i tidsrommet november og desember skal du være litt obs. Dersom gammel arbeidsgiver trekker halv skatt i november, mens ny arbeidsgiver gjennomfører halvt skattetrekk i desember, vil du trekkes for lite skatt i løpet av året, og vil dermed kunne få baksmell på skatten.

Trenger du hjelp til lønn så har Tind Økonomi kompetansen du trenger.

Knut Haddal

Enklere med EHF – fremtiden er nå!

EHF (Elektronisk Handels Format) er et fast definert fakturaformat som gjør at registrering av faktura kan gjøres uten manuell behandling, og på tvers av hvilke økonomisystem du benytter. Vi tror at veksten vil fortsette med rekordfart. Foruten å øke kvalitetene og leveringstiden på faktura, gir det oss samtidig mulighet til å bruke tiden på å hjelpe deg på andre områder med vår kompetanse.

Hva er egentlig EHF?

Kort fortalt er det en tjeneste som er levert av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Dette er det samme direktoratet som har ansvar for Altinn.

Hvert økonomisystem har et eget aksesspunkt i denne tjenesten. Siden alle sender filen på samme format, vil en faktura — sendt fra en leverandør som bruker for eksempel Tripletex — bli distribuert til mottaker basert på organisasjonsnummeret, og da havne hos det aksesspunktet der mottaker er registrert — for eksempel UniØkonomi.

Der er i praksis en fil som sendes mellom to økonomisystemer, og det er dette som heter elektronisk faktura.  Filen leses inn i mottakersystemet med den informasjon som avsender har registrert.   Det trengs derfor ingen manuell behandling av opplysningene.  I klartekst kan man si at punchingen er eliminert.

Antall brukere øker

I desember juni 2014 var det rundt 20.000 bedrifter som hadde registrert seg i løsningen.  I desember 2014 var dette økt til nesten 30.000, og når vi skriver 15. desember 2015 så er nesten 45.000 bedrifter registrert.

Fremtiden er enklere

Vi tror at veksten vil fortsette i rekordfart. Foruten å øke kvaliteten og leveringstiden på faktura, gir det oss muligheten til å bruke vår kompetanse og tid på å hjelpe deg på andre områder.

Vi er kanskje ikke bedre enn andre regnskapsbedrifter på å punche bilag, men vi er sannsynligvis mer opptatt av å gjøre din hverdag enklere.

Ta kontakt med Knut Haddal på tlf. 90583927 eller e-post knut@tindok.no

Det blir dyrt å levere for sent – tvangsmulkt

Fra 1. januar 2017 innføres ny skatteforvaltningslov i Norge. Denne erstatter og samler alt som har med forvaltningen av skatter og avgifter å gjøre i en lov. Samtidig vil over 60 nåværende forskrifter samles i en forskrift til loven.

Som regnskapsfører har vi en avtale med deg om at vi skal bistå slik at selskapet ditt kan overholde regelverket. Ansvaret mellom hva vi skal gjøre og hva du må gjøre er nedfelt i oppdragsavtalen.

Viktige varsler

Den nye loven innfører en del viktige endringer som du må være klar over. De viktigste endringene for deg går på frister, samt konsekvensen av å ikke etterkomme varsel gitt av skattemyndighetene. En enkel leveregel er at du må reagere på ethvert varsel, og ta kontakt med oss som regnskapsfører så raskt som mulig, slik at vi kan bistå. Det er nemlig ikke slik at vi nødvendigvis får kopi av det som sendes til deg.

Dette med frister skal vi ikke gå inn på her, men jeg vil spesielt gjøre oppmerksom på de nye reglene knyttet til tvangsmulkt. Tvangsmulkt innføres for å sørge for at selskapet oppfyller sin opplysningsplikt til skatteetaten til riktig tid.

Lever i tide, ellers…

Før tvangsmulkt blir ilagt vil du alltid få et varsel fra skatteetaten med en tidsfrist. Er ikke opplysninger gitt innenfor fristen som er opplyst i varselet, vil tvangsmulkten begynne å løpe. Og det kan bli svært dyrt å ikke oppfylle denne fristen.

Gebyret varierer avhengig av hvem som har opplysningsplikten. Opplysninger som selskapet selv har plikt til å gi på vegne av seg selv gir et halvt rettsgebyr pr. dag.
Gitt satsene pr. nå blir dette kr 1025 x 0,5 = kr 512,50 pr. dag dersom selskapet er for sen med å levere selvangivelse, omsetningsoppgave osv. Samlet tvangsmulkt er begrenset til 50 ganger rettsgebyret. Pr. nå altså kr 51.250

For de som er pliktig til å levere tredjepartsopplysninger er tvangsmulkten 2 ganger rettsgebyret. Altså kr 2050 pr. dag. Dette kan eksempel gjelde manglende rapportering av aksjonærregisteroppgave. Her blir selskapet vurdert å være en tredjepartsleverandør til aksjonærenes selvangivelse knyttet til aksjeverdier, utbytte mv.

Manglende levering av A-melding gir 1/10 rettsgebyr pr. inntektsmottaker pr. dag, maksimert til 1000 rettsgebyr, altså kr 1.025.000.

Tilleggsskatt er en ekstra skatt dersom man gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. Denne tilleggsskatten vil ofte kunne komme i tillegg til tvangsmulkt. Bare i enkelte tilfeller blir det samordning mellom tilleggsskatt og tvangsmulkt, for eksempel der ligningen blir fastsatt ved skjønn (man har rett og slett ikke levert selvangivelse).

Vi er her for å hjelpe, så ta kontakt med oss om du trenger hjelp til regnskapet eller har behov for rådgivning.

Dropp regnskapsfører!

Utsagnet i overskriften kommer fra en programvaretilbyder som tilbyr systemløsninger på den «nye måten». Den nye måten er online, web-basert, ingen installasjon, tilgjengelig der du er, og hvor mobilen kan brukes aktivt – som skanner og distributør av økonomiske data til systemet. 

Fremtiden er alltid raskere

Den nye teknologien utfordrer den litt trauste regnskapsbransjen. Det er ikke en bransje som har trengt å være særlig innovativ. Ser man mot banknæringen, og hvordan ny teknologi har endret denne bransjen, kan man ane retningen. Fra skranke-tjenester til brevgiro, minibank, mobilbank, og nå vipps.

Ser man på spillmarkedet til Norsk Tipping, så måtte man rundt år 1980 levere inn tippekupongen onsdag, for at denne skulle rekke å bli registrert til tippekampen begynte lørdag kl. 16:00. På mandag kveld kom oversikten over premieutbetaling.

Nå går alt raskere, og to-måneders gamle regnskapsrapporter har liten relevans for beslutninger du skal ta i dag.

Never change a winning team, eller?

Hvor raskt det går, handler likevel i stor grad om kundens iver etter nye løsninger. Som mennesker er vi litt sånn, at det som fungerer greit, gjør vi ikke endringer på.

Det vil si, at en kunde som har en løsning som fungerer, og som har fungert godt i mange år, neppe vil springe til regnskapstilbyderen og kreve omlegging til web-baserte systemer. En regnskapstilbyder som har vært i bransjen noen år, vil kanskje heller ikke ha særlige insentiver til å sette seg inn i ny teknologi, og arbeidsmåter som er forskjellig fra det man har vært vant med.

Men det skal ikke mer til enn et generasjonsskifte i bedriften, før spørsmålet om ny teknologi kommer. Den kommende generasjon vil neppe akseptere nostalgiske regnskapsløsninger.

Registrering forsvinner …

­Men tilbake til utsagnet «dropp regnskapsfører». Jeg vet ikke hvor godt denne systemleverandøren kjenner sammensetningen av regnskapsproduktet, men man må som utgangspunkt skille mellom innsamling, registrering, analyse og bruk av data.

De to første stegene velger jeg å kalle registrering/bokføring, mens de to neste velger jeg å kalle regnskap/rådgivning. Når det kommer til registrering/bokføring treffes regnskapsbransjen av robotisering, digitalisering og blockchain teknologi. Dette vil gjøre manuelt registreringsarbeid hos regnskapsselskapet betydelig lavere.

En tradisjonell regnskapsbedrift bruker en relativt høy andel av tiden til registrering, og denne fakturerbare tiden er truet med den nye teknologien.

 … rådgivning overtar

Det som imidlertid vil være driveren i omstillingstakten er pris. Når prisen på digitale tjenester blir lavere enn prisen på menneskeutførte tjenester, så vil tradisjonelle regnskapstilbydere miste sin konkurransekraft. Hva koster det å betale en faktura manuelt, over skranke i bank? En stund kunne man det, om man betalte et skyhøyt gebyr, men i dag er det ikke lenger mulig.  Teknologien vil over tid tvinge frem en endring i atferd og etterspørsel.

Regnskapstilbydere som tilbyr nye løsninger vil få færre ansatte, men kan betjene samme mengde kunder på grunn av den nye teknologien.  Lavere personalkostnader erstattes av systemkostnader, samtidig som tid vil kunne brukes til å posisjonere seg som strategiske diskusjonspartnere og rådgivere for sine kunder, fordi tallene er oppdatert og à jour. Fremtidens regnskapsbedrifter vil trenge en annen type ansatt enn det som har vært tradisjonelt for bransjen.

Nye tider, nye muligheter

I en overgangsfase vil det å være tidlig ute, trolig være dyrere enn å klamre seg fast til det kjente.  Årsaken er at systemkostnadene er for høye i forhold til effektivitetsgevinsten i regnskapsbedriften.  Når flere web-baserte regnskapstilbydere kommer på markedet, vil prisen falle, og det vil etableres en ny balansert likevekt.

De regnskapsbedriftene som kjører en safe strategi, vil kunne tjene økonomisk på å vente med å ta ny teknologi i bruk – samtidig vil de kanskje være akterutseilt når de først bestemmer seg. Omstillingen sitter mest i hodet, og omstillingskostnader vil regnskapsbedriften uansett måtte ta.

For de regnskapsbedrifter som har en proaktiv innstilling til fremtiden vil det åpne seg nye muligheter.

Regnskapsføring i en ny tid

Regnskapsbedriften sitter på mye kompetanse som kan gjøre dem til en attraktiv rådgiver. De kjenner lovverket på bokføring, regnskap, skatt, lønn og avgift bedre enn de fleste. De har analytiske evner, som vil være nyttige og viktige innspill til daglig leder og styret. Dette er tjenester kunden vil oppleve som vel verdt å betale for, og denne typen kompetanse er ikke bygget inn i systemene. Enda.

Jeg kan kjøpe en «bygg selv»-bok på Montér, og tro at jeg plutselig har blitt en god snekker. Men såpass selvinnsikt har jeg, at dette overlater jeg til ekspertene. På samme måte vil det å droppe regnskapsfører ikke nødvendigvis være det smarteste og billigste man gjør.  Men å bruke regnskapsfører på en ny måte kan ha mye for seg.

 

Vår fremste kvalitet er menneskene bak!

 

Knut Haddal

Feriepenger – Hvorfor trekker man 4/26 deler i lønn i forbindelse med ferie?

Det er inntekten din i fjor, som fastsetter hvor mye feriepenger du som arbeidstakerne får i år. Etter ferieloven, skal feriepengene utbetales som en fast prosent av feriepengegrunnlaget. Denne prosentsatsen vil være ulik avhengig av hvor lang ferie arbeidstakerne har rett på (4 eller 5 uker), og om arbeidstakeren er over 60 år. Samtidig opererer ferieloven med 6 virkedager i en uke, og ikke 5 som man kanskje skulle tro.

 

Seks dager i uken, 26 dager i måneden

Som arbeidstaker skal du ha lønn for de dagene du arbeider, og feriepenger for de dagene du avvikler ferie. Er du timelønnet, vil du få utbetalt lønn for arbeidede timer, og feriepenger i forhold til antall feriedager – etter hvert som disse tas ut.

Er du ansatt med månedslønn, er det upraktisk å trekke for ferie etter hvert som ferien avvikles, og månedslønnede avregnes derfor normalt i juni. Har arbeidstaker avtalefestet 5 uker ferie, vil antall feriedager strekke seg noen dager utover en måned. 5 uker ferie tilsvarer nemlig 30 virkedager (5 uker x 6 virkedager), og en gjennomsnittsmåned er 26 virkedager (6 virkedager x 52 uker/12 måneder). Derfor må det trekkes for noen tilleggsdager, og dette tilsvarer trekket på 4/26-deler.

Kortere enn fem uker ferie?

På denne måten blir antall dager det gjøres lønnstrekk for, og antall dager man har ferie, likt. I praksis gjøres dette ved at arbeidsgiver utbetaler vanlig lønn, trekker for alle de feriedagene som skal avvikles i løpet av året, og utbetaler alle opptjente feriepenger samtidig.

Til sammenligning skal månedslønnede som har ferie etter ferieloven, dvs. 25 virkedager (4 uker og 1 dag ferie), ha et tillegg på 1/26-del av månedslønnen ved utbetalingen av feriepengene i juni.

Elektronisk kjørebok – et krav?

Flere av våre kunder har tatt kontakt, og spurt om det er et krav å ha elektronisk kjørebok i biler som benyttes til yrkeskjøring.

Ingen generelle krav til elektronisk kjørebok

Bakgrunnen for spørsmålene er at ivrige selgere av elektroniske kjørebøker tar kontakt med våre kunder og hevder at det er et krav til elektroniske kjørebøker fra 2016. Abax på sin hjemmeside går faktisk så langt som å si: «unngå strafferunder på skatten» og «risikerer du skattesmell?». Disse innsalgsmetodene har jeg personlig liten sans for.

Det er ingen generell plikt til at kjøreboken skal være elektronisk, men det er noen unntak. Mer om det litt lenger ned i artikkelen.

At man bruker kjørebok til å dokumentere yrkeskjøring er ikke noe nytt. Alle bokførte opplysninger skal etter bokføringsloven dokumenteres, og føring av kjørebok er i så måte god dokumentasjon.

Unntak fra de generelle reglene.

Det nye fra 2016 er at det er innført unntak for standardreglene for beregning av privat fordel for varebiler kl 2 (grønne skilter) og lastebiler. Dette er gjerne biler som i liten grad er egnet til privat kjøring. I disse reglene er det i to tilfeller innført en plikt til elektronisk kjørebok, og det er;

  • – Dersom man bruker individuell verdsettelse av privat bruk
  • – Dersom yrkeskjøringen overstiger 40.000 km pr. år

Hvordan verdsettes privat bruk av yrkesbil.

Det er to måter å verdsette privat bruk av yrkesbiler på, og man må velge metode. Man kan altså ikke skifte metode midt i året eller la enkelte ansatte få godtgjørelse etter forskjellige metoder. Altså; valget gjøres av bedriften og gjelder alle ansatte et helt inntektsår.

  • 1. sjablongmetoden
    2. individuell metode

Sjablongmetoden går ut på at man reduserer beregningsgrunnlaget med 50% av bilens listepris, men maksimalt kr. 150.000 før man beregner den private fordelen. Den private fordelen er 30% av beregningsgrunnlaget opp til 293.200 og 20% av det overskytende mellom 293.200 og beregningsgrunnlaget. Den ansatte trenger ikke dokumentere bruk.

Individuell metode krever at du har elektronisk kjørebok. I dette tilfellet må man spesifisere yrkeskjøring slik at forskjellen mellom totalt kjørte kilometer, redusert med yrkeskjøring, blir den private kjøringen. Denne kjørelengden multipliseres med en sats på 3,40 pr. km.

Eksempel:

Du kjøper en ny varebil kl2 (grønne skilter) med en listepris på kr. 450.000.  50% er over det maksimale fradraget på 150.000 så derfor reduseres listeprisen med maksfradraget på kr. 150.000. Beregningsgrunnlaget blir da 300.000.   Den private fordelen settes til 293.200 x 30% + (300.000-293.200) x 20% = kr 89.320 pr. år.  Inntektstillegget pr. måned blir 7.443,-Dersom bilen er over 3 år så skal listeprisen settes til 75%. (i 2016 er dette 2012-modeller). Tenker vi oss at bilen kostet 450.000 som ny i 2012 blir verdsettelsen i 2016 slik:

Listepris: 450.000 x 75% = 337.500 – 150.000 = 187.500

Privat fordel: 187.500 x 30% = 56.250 pr. år. Inntektstillegget pr. måned blir kr. 4.687,50

Legger vi til grunn at bilen kommer på toppen av inntekten og at man får maksimal skatt så vil den ansatte sin kostnad med bilholdet være 2.340 pr. mnd.

Hva lønner seg?

Dersom du begynner å regne på effekten av de ulike metodene vil du relativt raskt finne ut hva som lønner seg for bedriften og de ansatte.  Kostnader knyttet til administrasjon og løsning må veies opp mot skatteeffektene til de ansatte. Det er mange elementer som virker inn, og en konkret vurdering fra sak til sak er nødvendig om du skal være trygg på valget. Vi har verktøy og modeller som gir deg svarene du trenger. Ta kontakt med en konsulent i Tind Økonomi, så hjelper vi deg.

Ikke gå i momsfellen!

Momsreglene er et potensielt minefelt. Det gjelder å være ryddig og nøyaktig for å unngå å trå feil. Her er noen forhold du må passe på:

Justeringsreglene

På enkelte områder er reglene knyttet til merverdiavgift ganske finurlige, og ikke like lett tilgjengelig. Justeringsreglene innen fast eiendom og på kapitalvarer, er ett eksempel som krever god dokumentasjon – dersom du på et eller annet tidspunkt skal selge, fusjonere eller fisjonere eiendommen.

Det har også betydning for om den du leier ut til, driver mva.-pliktig virksomhet, eller er en virksomhet som faller utenfor loven. Innen eiendom er ofte store verdier i spill, og valgene du tar kan få store økonomiske konsekvenser.

Over år kan du ha iverksatt en rekke byggetiltak som må vurderes én og én – og samlet, for å kunne avgjøre hva som er mest gunstig for ditt selskap. Dette dokumentasjonsarkivet må bygges opp løpende, slik at du har det når du trenger det. Det er uansett greit å vite hva den latente merverdiavgiftsmessige konsekvensen er – slik at du kan ta dette med deg som et element i beslutningene.  Ofte kan en sak som tilsynelatende ser økonomisk ok ut, være direkte tap fordi det kan ha en uant negativ effekt knyttet til merverdiavgift.

Uttak

Et annet område som er spesielt risikofylt, er der du i utgangspunktet driver avgiftspliktig virksomhet, men velger å starte opp en virksomhet i samme selskap, som er utenfor avgiftsområdet.

Et typisk eksempel kan være byggefirmaet som velger å kjøpe tomt, utvikle og bygge eneboliger for salg i samme selskap, hvor de har som virksomhet å selge tømrertjenester til eksterne. Her kommer reglene for uttaksmerverdiavgift inn, og blir en direkte, økt kostnad på prosjektet som du kanskje ikke hadde forutsatt når du lagde kalkylen.

I praksis må tømrervirksometen beregne en merverdiavgift på det som tas ut av den avgiftspliktige virksomheten, for eksempel arbeidstimer og byggevarer. Denne må betales inn, mens boligprosjektet får det som en kostnad, fordi dette er en virksomhet som ikke har rett til fradrag.

Reglene gjør at boligprosjektet blir momsmessig nøytralt, dersom du bruker egne folk, eller leier inn eksterne. Som du ser, så kan et aksjeselskap ha ulike virksomheter, med ulik merverdiavgiftsbehandling.

Det avgjørende spørsmålet er hva selskapet gjør. Ikke hva det er registrert som i brønnøysundregistrene. Her må man ikke bare ha tungen beint i munnen, men også ha den i riktig munn.

Hyttesmellen – et eksempel

Hva så, om tømreren som er ansatt i sitt eget AS bygger seg hytte på fjellet?  Er dette privat, eller er det noe som kan utløse uttaksbeskatning?

Det kommer helt an på hvordan man har innrettet seg, og hvor mye man er i stand til å dokumentere. Kanskje tømreren benytter bedriften sine driftsmidler – som for eksempel spikerpistol, oppmålingsinstrumenter, tilhenger og varebil?

Dersom den driftige tømreren også benytter firmaets innkjøpsrabatter på plank, så er det svært sannsynlig at skattemyndighetene lander på at dette skal uttaksbeskattes på selskapet. Da er selskapet involvert.  Da er det ikke avgjørende om arbeidet er gjort på fritiden eller i helgene.   ­­

Ta kontakt

Hovedpoenget med denne artikkelen er å sette søkelyset på noen spesialområder hvor prisen for å tråkke feil kan bli svært høy. Alle saker lever imidlertid sitt eget liv og må vurderes konkret – hver for seg – og det er alltid smart å tenke gjennom de avgiftsmessige konsekvensene. Har du etter å ha lest denne artikkelen spørsmål som du vil ha avklart, er det bare å ta kontakt.

Ein gründer og formueskatten

Smal-Hans hadde lenge hatt lyst å skape seg ein arbeidsplass ute ved kysten der han kom ifrå. Han hadde gjennom mange år spart seg opp ein slant pengar som han no ville bruke til å kjøpe seg to maskiner slik at han kunne starte det han lenge hadde drøymt om, å produsere tresko. Då kunne Smal-Hans fortsette å bu langs kysten. Smal-Hans var ein nøysam mann, midt i 40 åra.

Han starta eit aksjeselskap og ”bytte” sine oppsparte pengar mot to maskiner og tilsette Jobbe-Jon og Tøffe-Tor til å operere dei. Smal-Hans var optimist, for tresko var noko alle trengde. Han leigde produksjonslokale med Møre-Jarl, ein sunnmøring som hadde gått på børs.

Etter eit år hadde tresko-salet gitt selskapet ei inntekt på kr 1000, mens kostnader til lønn, varer og husleige blei kr. 900. Overskotet på 100 kroner var eigentleg Smal -Hans veldig nøgd med.

Ein sein haustdag, bankar det på døra i fabrikken. Smal-Hans går bort til døra og opnar.

-Kven er du? spør Smal-Hans.   -Eg er skatteoppkrevjaren, er det slik at du har gått med overskot i år? spør han

Smal-Hans kunne ikkje anna enn stolt fortelje at selskapet hadde fått kr. 100 i overskot. -Det er bra seier skatteoppkrevjaren for då kjem eg for å hente 22 kroner av dette overskotet i selskapskatt. -Men då har eg berre 78 kroner igjen, seier Smal-Hans.

-Eg er imponert over reknekunnskapen dine, Smal-Hans. Dette lovar bra for framtida, svarer skatteoppkrevjaren. Smal-Hans gir frå seg 22 kroner til det skatteoppkrevjaren kallar ”fellesskapet”

-Mens eg likevel er her, seier skatteoppkrevjaren. Dei maskinene som du produserer tresko med, har du betalt skatt av dei? Smal-Hans blir usikker på kor han vil med spørsmålet og skatteoppkrevjaren merkar det. –Formuesskatt, har du høyrt om det Smal-Hans?

-Kva betalte du for maskinene? spør skatteoppkrevjaren. -Eg betalte 2000 kroner. svarer Smal-Hans. –Har du gjeld på dei? spør skatteoppkrevjaren. -Nei det har eg ikkje, eg kjøpte dei for pengar som eg hadde spart opp, svara Smal -Hans

– Men då er saka enkel og grei, seier skatteoppkrevjaren. Då må du betale formuesskatt på dei. Det utgjer 17 kroner.

– Eg har ikkje pengar for eg har brukt alt eg har på å kjøpe to maskiner til fabrikken min, seier Smal-Hans, kva skal eg gjera?

Utbytte

-Då må du ta utbyte frå fabrikken din slik at du får pengar, svarer skatteoppkrevjaren.   Smal-Hans blir på ein måte letta over at han kan bruke selskapet sine pengar til å betale formuesskatten sin.    –Det er berre å overføre, men ”felleskapet” må fyrst få utbytteskatten, so du må ta ut nok, seier skatteoppkrevjaren. -Heilt eksakt, må du ta ut kr.25, for eg vil ha kr. 8 i utbytteskatt og 17 kroner i formuesskatt pluss 22 kroner i selskapsskatt. Det skulle bli 47 kroner seier skattemannen.

Smal-Hans ser ut som han har vore utsatt for ran, han er smalare enn nokon gong. Eg hadde 100 kroner før det banka på døra og når han går så har eg berre kr 53 att. Skatteoppkrevjaren helsar i det han går ut døra. -Lukke til med neste år, Smal-Hans, eg kjem att til hausten.

Eitt år har gått og treskofabrikken har jobba i motvind. Smal-Hans må gjere opp rekneskapen med eit underskot på 100 kroner. Han er spent på kva skatteoppkrevjaren vil seie no. På nøyaktig same tid som i fjor bankar det på døra. Smal-Hans er godt førebudd. -God dag, skatteoppkrevjar.

Skatteoppkrevjaren helsar tilbake og nærast ransakar produksjonslokala.

-Du har fortsatt maskiner og du har fortsatt Jobbe-Jon og Tøffe-Tor i arbeid. Det er bra Smal-Hans, for dei betalar også skatt skjønar du. -Det har ikkje gått so bra i år, seier Smal-Hans. -Eg har tapt pengar, nøyaktig like mykje som eg tente i fjor. Får eg no tilbake den skatten eg betalte i fjor, sidan eg har tapt pengar, spør Smal-Hans og ser undrande på skatteoppkrevjaren. -Det er ikkje slik det verkar, seier skatteoppkrevjaren.   -Du får sjølvsagt ikkje innbetalte skattepengar tilbake, men du skal få lov til å motregne tapet, mot overskota du får i dei komande åra.

Sel ei maskin

-Det var dumt at du ikkje fekk overskot, men eg ser du fortsatt har maskinene og dei må skattast også i år, seier skatteoppkrevjaren. -Men eg har ikkje pengar på konto til verken å ta utbytte eller betale formuesskatten, seier Smal-Hans. -Eg slit meg i hel kvar månad slik at eg kan betale løn til Jobbe-Jon og Tøffe-Tor. Dei har trass alt kone og barn begge to.-Kva skal eg gjera då, spør Smal-Hans. -Eg vil tru at einaste sjansen du har, er å selje ei maskin, seier skatteoppkrevjaren. -Kor mykje blir formueskatten i år trur du, spør Smal-Hans. Skatteoppkrevjaren er framme med kalkulatoren før spørsmålet er ferdigstilt. Det blir nøyaktig kr. 13,60 kroner, og då har eg vore so grei at eg har redusert verdien på maskinene med avskrivning. Smal-Hans skjønar det ikkje heilt, men det er truleg noko positivt på måten skatteoppkrevjaren legg det fram på.

Smal-Hans føler seg uvel. Sel eg ei maskin må enten Tøffe-Tor eller Jobbe-Jon slutte, tenker han. Sel eg ikkje ei maskin vil lensmannen kome og hente maskina og selje ho på tvangssalg, og då må ein av dei slutte likevel. Eg får bedre pris om eg prøver å selge den no, tenkjer Smal-Hans. Han konkluderer på det vanskelige valget og må velge å gå den tunge vegen til Jobbe-Jon og seie at han ikkje har jobb lenger. -Men ikkje fortvil Jobbe- Jon, seier Smal-Hans. Det fins eit NAV-kontor nede i bygda som tek ansvar for deg.

Det var mange i tresko-bransjen som sleit dette året, og det å selje maskina var lettare sagt enn gjort. I alle fall for ein pris som var akseptabel. Men til slutt blei det napp og den blei selt for 315 kroner. No hadde i alle fall Smal-Hans pengar på konto til å betale skatten og litt i ryggen for å dekke løna til Tøffe-Tor. Men ei ny utfordring venta. Med ei maskin var det mogeleg å produsere berre halvparten av det dei gjorde tidligare, mens kostnadene til straum og husleige er den same. Smal-Hans tek kontakt med Møre-Jarl for å drøfte reduksjon i husleiga. Men som dei fleste sunnmøringar likar ikkje Møre-Jarl at pengane krympar, så han kjem ikkje langt med det. Smal-Hans forstår at føresetnadane for god butikk blir endå vanskelegare. -Motregne tap mot framtidig overskot, Smal-Hans tenkjer over kva skatteoppkrevjaren hadde sagt.

Sel maskin nummer to

År tre blir eit katastrofe-år for Smal-Hans. Halv omsetning og med mange av kostnadene på same nivå som tidligare, blir det eit underskot på 200 kroner. Skal dette vere liv laga må han selje tresko utanfor kommunen, og bruke pengar på marknadsføring og distribusjon., tenkjer han.

På same tid den hausten kjem skatteoppkrevjaren tilbake. -Dårlig i år også?, spør han.

-Ja, dessverre er det berre elendigheit”, svarer Smal-Hans.

-Men du har att ei maskin og no har du vel litt pengar på konto etter sal av den andre maskina, seier skatteoppkrevjaren. -Ja, eg har litt igjen på konto, men mykje har blitt brukt til å dekke underskotet, for Tøffe-Tor må ha lønn uansett kor det går svarar Smal-Hans. -Ja, men då er det i alle fall litt å ta skatt av, seier skatteoppkrevjaren optimistisk”.

”Ei maskin som no har verdi 600 kroner og 55 kroner på konto så blir det en formuesskatt på 5 kroner og femti øre, seier skatteoppkrevjaren.

-Eg har ikkje pengar til å betale deg 5 kroner og femti øre, svarer Smal-Hans og det er ulovleg å ta utbyte frå selskapet slik kapitalsituasjonen er der no. Aksjelova skjønar du. Skatteoppkrevjaren tenkjer seg om og seier seg kjend med aksjelova.- Men då må du selge den andre maskina di. Då har du rikelig med pengar til å betale skatten.

-Men då må også Tøffe-Tor slutte i jobben og eg må også finne meg noko anna å gjere, seier Smal-Hans. -Ja, det har du nok rett i, men det er viktig at fellesskapet får dei pengane dei skal ha, seier skatteoppkrevjaren.

Smal-Hans føler at livsverket er i ferd med å smuldre opp og det kun etter tre år, og at det er berre han som har teke risiko.

Byrjar på NAV

-NAV er på jakt etter fleire sakshandsamarar fordi det blir stadig fleire arbeidsledige, svarer skatteoppkrevjaren.

-Men kvar får NAV pengane frå då? spør Smal-Hans.

-Dei får pengane frå fellesskapen, og det er derfor det er så viktig at fellesskapen får dei pengane dei har krav på, svarer skatteoppkrevjaren.

Smal-Hans sel den siste maskina, legg ned verksemda og flytter inn bak skranken på bygda sitt NAV-kontor. Det ringer på klokka med varsel om neste ”kunde”. Smal-Hans lyfter blikket og møter blikket til Tøffe-Tor.   -Hei, og velkomen til NAV helsar Smal-Hans, kva kan eg hjelpe deg med?

Uten å svare spør Tøffe-Tor:- Kva som skjedde i grunnen?

Smal-Hans prøver seg på ei enkel forklaring til Tøffe-Tor: – Det var formuesskatten som gjorde at eg måtte hente penger frå selskapet for å betale den. Den skatten måtte eg betale sjølv om eg hadde underskot, så då måtte eg selje maskiner, seier Smal-Hans

Tøffe-Tor tenkjer og prøver å forstå. Han lyt tenkje litt meir. – Men trives du her på NAV? spør han. -Eg tek i alle fall ikkje risiko, svarer Smal-Hans og eg veit at eg er ein del av fellesskapet. Tøffe-Tor slit fortsatt med å forstå kva dette har med formuesskatten å gjere.

Smal-Hans prøver seg på en pedagogisk vri. -Du har høyrt om bonden som ville venje av hesten med å ete? Hadde det ikkje vore for at han svalt i hel for eit par dagar sidan, så hadde han klart det.

-Formueskatten tvinga meg til å legge ned, og seie opp blant anna deg, slik at fellesskapet fekk sitt, seier Smal-Hans. No blir det ingenting på verken meg, deg ,eller fellesskapet.

-Formuesskatten utarmar slike bedrifter som det vi var Tøffe-Tor, seier SmalHans. Vi blir som ei mjelkeku som døyr litt kvart år fordi vi blir tappa for det vi treng for å mjølke godt år etter år.   Ser du sammenhengen?   Tøffe-Tor forstår litt meir av sammenhengen, men skjønar ikkje at dette tjener fellesskapet.

-Men trøysta Tøffe-Tor, er at du har rett på dagpengar, tross alt.

Knut Haddal  – Tind Økonomi AS

Spar tid og penger – kom hjem til ferdig utfylt reiseregning!

Manuell administrasjon av reise- og utleggsregninger koster altfor mye. I tillegg er det alltid vanskelig å finne alle kvitteringene når du endelig tar deg tid til å samle dem sammen. Sannsynligvis sitter du og river deg i håret, og lover deg selv at «neste år skal jeg bli flinkere».

Som regnskapsfører får vi ofte inn halvveis utfylte reiseregninger lenge etter at vi burde hatt dem. Og det er vel ikke til å stikke under en stol at mange også har mangler som enkelt kunne vært unngått, dersom man etablerte nye rutiner for dokumentasjon av utlegg og reiser.

Kutt kostnader og spar tid med et mobil- og nettbasert system for reiseregninger og utlegg. 

Systemet vi bruker er enkelt, og du styrer alt med mobilen ved å sende korte meldinger enten som sms eller mms. Etter hjemkomst logger du inn på web og godkjenner. Da kommer reiseregningen til oss for videre behandling i regnskapet.

Lager du deg en rutine der du gjør jobben når du er underveis, vil systemet så å si ha fylt ut reiseregningen din ferdig når du kommer hjem og skal godkjenne den. Du slipper også å holde styr på diettsatser og andre formalkrav. Alt dette er bygget inn i systemet slik at det blir rett med en gang. I praksis betyr dette at etter du for eksempel har tatt taxi fra Bergen til Flesland, så tar du bilde av kvitteringen og sender en MMS til systemet idet du stiger ut av taxien. ­ ­­

Er du ikke så mye på reise, men kjøper en del på kort der du får småkvitteringer, er systemet like enkelt. Da slipper du at manglende kvitteringer som du ikke finner igjen, blir ført som et uttak på deg — med den konsekvens at dette senere må behandles som lønn.

Vi gjør regnskap enklere – med kvalitet – en kilde til lønnsomhet!

Ta kontakt med oss på post@tindok.no om du ønsker å få systemet demonstrert, så setter vi opp en avtale.

Er du klar for høyere utbytteskatt?

Du har kanskje fått med deg at 2. desember 2014 var en viktig dag for hvordan fremtidens skatteopplegg kan bli i Norge. Det var denne dagen Scheel-utvalget la frem sin innstilling om endringer i det norske beskatningssystemet.

 

Det er noen hovedtrekk som det kan være greit å merke seg med en gang. Det blir mer skatt på utbytte og gevinst på salg av aksjer. Det blir mindre fradrag å trekke fra, men til gjengjeld reduseres skattesatsen fra dagens 27% til 20%. Men reduseres fradragene blir ikke effekten på summen du skal betale i skatt 7%-poeng lavere.   Men dersom du trodde at skattebelastningen din blir lavere totalt sett bør du også vite at dagens toppskatt erstattes med en progressiv skattebelastning som har sitt innslagspunkt allerede på kr. 140.000. (ja du leste riktig), denne trappemodellen bygger seg opp jo høyere lønn du får.

Samlet sett betaler selskap og aksjonær i dag 46,7% i samlet skatt på resultat i selskapet og utbytteskatt. I forslaget foreslås det å øke utbytteskatten til 41% (opp fra dagens 27%). Og hvorfor i alle verden foreslår man det? Jo, fordi dette er den skattesatsen som gir lik skattesats i forhold til om du i stedet for utbytte hadde tatt det som lønn. Da tenker kanskje du at det kan være greit å låne fra selskapet i stedet for å ta utbytte for å slippe utbytteskatt. Men det går nok ikke. Lån til aksjonær beskattes som utbytte, og med tanke på alle formaliteter som må til for å få dette på plass er det vel naturlig å tro at andel lån fra foretak til aksjonær blir betydelig redusert.

Det kan være smart å gjøre opp alle mellomværende med selskapet i den grad du har dette. Så bør du også være på vakt på følgende mulige problemstilling. Skal du «tømme» selskapet for utbytte på historiske resultat til dagens 27%, eller skal du vente til ny utbytteskatt er vedtatt og bli skattet for 41%. Vi vet ikke om det kommer «skjerming» mot det utbyttegrunnlaget som allerede ligger der før evt. endringer trer i kraft.

Til slutt er det særdeles viktig å si at dette er et forslag som enda ikke er vedtatt. Men det er (etter min mening) stor grunn til å tro at forslaget (med evt. noen justeringer) blir vedtatt. I alle fall om man ser noen år frem i tid.

For det som foreslås er en tilpasning til landene rundt oss og i EU. Skal Norge være et attraktivt land å etablere virksomhet i, så kan vi ikke være så veldig forskjellig fra alle andre.

Hos oss i Tind Økonomi har du tilgang til både de gode rådene og de gode løsningene! Ønsker du å bli kunde? Ta kontakt for en uformell prat. Det kan lønne seg!

Viktige endringer fra 2019

Fra årsskiftet 2019 er det flere viktige endringer i skatte- og bokføringsregelverket. Se vedlagte inforskriv utarbeidet av Regnskap Norge under artikkelen.

  • – Nye reglar om registrering og dokumentasjon av kontantsalg
  • – Lønsinnberetning av ytingar frå forretningsforbindelsar mm
  • – Rutine for håndtering av slike ytingar
  • – Tips som skal lønsinnberettast
  • – Nye reglar for personalrabattar
  • – Skattefrie gåver frå arbeidsgjevar
  • – Skattefrie satsar for dagdiett er redusert
  • – Staten sine satsar er endra frå 1. januar 2019
  • – Skattefri overtidsmat
  • – Digital inntektsmelding erstattar inntektsopplysningsskjema til NAV
  • – Endringar i aksjelovene

Effektiv styring med budsjett

Hva er et budsjett?

Et budsjett er et beste estimat på inntekter og kostnader i en fremtidig periode.  Det er høyst usikkert både når/om inntektene kommer og når kunden betaler. Det er en masse forutsetninger man må ta stilling til, og felles for alle er at de er usikre.

Inntekt er ikke det samme som innbetaling

Inntekter og kostnader sammenstilles i resultatbudsjettet. Men dette er i praksis ikke nok, for det er ikke slik at inntekter er sammenfallende med innbetalinger, eller kostnader med utbetalinger.  Videre er det slik at merverdiavgift og arbeidsgiveravgift forfaller i 6 terminer gjennom året.  Den største tidsforskjellen ligger imidlertid gjerne på feriepenger som er kostnad ett år og utbetales året etter.   Resultatstrømmene er derfor ulik kontantstrømmene.

 

Du trenger et likviditetsbudsjett

Behovet for et likviditetsbudsjett er kanskje det viktigste en bedrift trenger. Man bør sikre seg at selskapet har likviditet, og kan forutse kontantstrømmene så godt som mulig.  Det inngir tillit å vise at man har prøvd å forutse et utfall.  Da kan man ta grep tidsnok.

Forskjellen mellom resultatstrømmene og kontantstrømmene avspeiles i balansebudsjettet.  Et lite eksempel kan illustrere poenget.   Når selskapet har et salg på 100 kroner + MVA så vil resultatbudsjettet vise inntekt på 100, mens balansebudsjettet vil vise 125 i kundefordringer og 25 i skyldig merverdiavgift.  Balansebudsjettet blir en «ventestasjon» i påvente av innbetalingen fra kunde, og utbetaling til skattemyndighetene.  Når betaling skjer vises dette i likviditetsbudsjettet.  Har du avtalt 30 dager kreditt til kunden så vil innbetalingen komme i måneden etter salget, og på tidspunkt for betaling så reduseres kundefordringene med 125 og bankkonto økes til 125.  Så går det en måned til og det skal betales merverdiavgift.   Det går kr. 25 ut av banken og gjelden til det offentlige reduseres med 25.

Det er altså lite hensiktsmessig å utarbeide et budsjett om man ikke får med seg både resultat, likviditet og balanseeffektene.

 

Har budsjettet noen verdi?

Det pågår, og har pågått en stund en diskusjon om budsjett har noen verdi. Det ligger en felles forpliktelse fra mange i selskapet når det utarbeides et budsjett. Budsjettet må være realistisk og oppnåelig, og først og fremst tjene som en guide for hva man ønsker å oppnå i fellesskap. Men et statisk budsjett blir mer og mer irrelevant for hver måned som går.  Likevel mener jeg det må ligge fast et styrevedtatt budsjett med ett års perspektiv.  Men stadig får man ny informasjon som har betydning for hvordan fremtiden ser ut.  Man bør derfor løpende rullere budsjettet slik at man hele tiden har et oppdatert styringsverktøy. Kall det gjerne rullerende prognose.  Da har du et godt og kraftig verktøy som vil gi god støtte i din ledelse av bedriften.

 

Avviksanalyse gir de beste diskusjonene

Det å analysere avvikene fra budsjett kan gi viktig organisatorisk læring.  ‘Hvorfor greide vi ikke salgsbudsjettet.  Er det volum som har sviktet eller er det prisene, eller kanskje en miks?’, eller   ‘har vi gode nok rutiner på innkreving av utestående kundefordringer’.   Viktige spørsmål som kan gjøre selskapet bedre rustet til neste runde.

 

Vi gir deg støtten du trenger

Vi har bistått mange bedrifter i prosessen knyttet til budsjettering, prognose og målrettet økonomisk rapportering.  Felles for alle er at man etter en slik runde bedre forstår dynamikken rundt egen virksomhet, og er i stand til å ta nødvendige grep og ha riktig fokus.

Ønsker du å vite mer om hva vi kan bistå med i budsjettarbeidet vennligst ta kontakt med Knut Haddal på telefon 90583927

Vi kan forenkle regnskapet ditt!

«Jeg tok i bruk løsningene til Tind og sparer minst 5 timer i uken på regnskap i forhold til tidligere når jeg gjorde ting manuelt. Det sparte tiden bruker jeg på familie og venner»  – utsagn fra en fornøyd kunde

Bli kvitt papir – bruk hylleplassen til noe annet

Tenk deg en hverdag der det kommer papirfaktura i posten fra en av dine leverandører. Papirfakturaen er pakket inn i en konvolutt og frankert med kr. 13 i frimerker. Fra leverandøren puttet den i postkassen har det kanskje gått noen dager. Du åpner, kaster konvolutten i bosset og legger papirfakturaen i bunken som vokser og vokser. I løpet av uken har du planer om å betale disse fakturaene.

Noen dager senere

Etter arbeidstids slutt setter du deg foran pc’en, logger inn i nettbanken og begynner å legge inn kontonummer, beløp, KID, forfallsdato og trykker «godkjenn». Etter hvert som du har betalt legger du fakturaene inn i en perm, skriver ut alle utbetalinger og innbetalinger fra nettbanken, kontoutskrifter fra banken, og en kopi av de fakturaene du har sendt til kunden siden sist. Du må jo gjøre klart regnskapet til regnskapsfører slik at de kan få bokført og beregnet momsen. Fristen nærmer seg og du er kanskje (som vanlig?) ute i siste liten.

Er din hverdag slik, sier du?

Teknologien går fremover. Ta den i bruk

Husker du da betaling kunne gjøres som brevgiro. Det ble sett på som et fremskritt i forhold til tidligere muligheter når betaling over skranke var det eneste mulige. Det er ikke så veldig lenge siden, men det føles likevel lenge siden. For den teknologiske verden har gått fremover. Nå har vi nettbank, og sannsynlig er du sjeldnere i banken i dag enn du var bare for noen år siden.

Hvorfor ikke tenke nytt i forhold til regnskapsføring også, og ta i bruk de nye mulighetene som teknologien skaper? Hvorfor skal du bruke din tid på oppgaver du kan få med på kjøpet når du likevel engasjerer en regnskapspartner? Det eneste du trenger er å stille krav til din regnskapsfører at du ønsker å jobbe på en annen måte. En måte som sparer deg for tid og samtidig øker kvaliteten på regnskapet.

 

Unngå å gjøre ting dobbelt

Du ønsker at oppgaver bare skal gjøres en gang. Du ønsker oversikt og du ønsker kontroll, men du ønsker ikke å betale mer enn du gjør i dag.

Med moderne og tidsbesparende løsninger har vi det du trenger. Vi forenkler dine økonomi- og regnskapsprosesser slik at du er ajour. Ta kontakt med Knut Haddal på 905 83 927

Lean accounting

Hvordan kan du og din bedrift få mer ut av regnskapsfunksjonen?

Regnskap som støttefunksjon

Regnskap er en nødvendighet. Tradisjonelt har regnskapstjenester vært en støttefunksjon som i svært liten grad bidrar til verdiskapningen i bedriften. På samme måte er vi som regnskapstilbydere blitt klassifisert i kategorien «nødvendig onde», for å hjelpe til med å oppfylle alle de krav bedriften din har blitt pålagt av myndighetene. De fleste av oss ønsker å være til nytte.

Vår arbeidsmetodikk

Tind Økonomi har som overordnet målsetning å levere pålitelig økonomisk informasjon til ledelsen – til enhver tid. For å kunne gjøre dette må det skje en kontinuerlig registrering av transaksjoner. Vi arbeider etter en metodikk der større oppgaver deles opp i mindre operasjoner. Disse utføres oftere og tidligere enn det som har vært tradisjonelt. I tillegg så automatiserer vi der det er mulig. Vi arbeider derfor etter et prinsipp som gir deg raskere tilbakemelding på kritiske suksessfaktorer for styring av din bedrift, og som gir deg en mer målrettet rapportering.

Krev verdi av økonomi- og regnskapsfunksjonen

Resultatet av en slik metodikk er at regnskaps- og økonomifunksjonen blir verdiskapende, fordi regnskapsinformasjonen er oppdatert og kan kobles sammen med annen relevant forretningsinformasjon, og gi god styringsinformasjon og beslutningsstøtte for ledelsen. Nøkkelen ligger i hvordan du velger at regnskapet skal produseres. Vi anbefaler å minimere kostnaden til regnskap, og en av måtene å gjøre det på er å få mer verdi ut av tjenesten.

Dropp egne regnskapsansatte

En av kritikkene mot arbeidsmetodikken er at den ikke passer for små bedrifter. I den grad ledelsen ikke trenger regnskapsinformasjon for å ta beslutninger, så vil det for selskap med liten transaksjonsmengde vært lite besparende å anvende kontinuerlig regnskapsføring som prinsipp. Så i stedet for å se til størrelsen på bedriften, må man vurdere selskapets fokus uavhengig av størrelse. Har du egne ansatte for å ivareta regnskapsfunksjonen? Da kan det bli lønnsomt å ta en vurdering på om det finnes rimeligere alternativer med minst like høy kvalitet.

Har du lyst til å vite mer om hvordan du kan få mer igjen for pengene?
Kontakt Knut Haddal på 905 83 927

5 enkle grep til bedre lønnsomhet

Når du lykkes, så lykkes vi. Vi kan hjelpe deg med å forbedre din bedrifts lønnsomhet, og her er fem måter vi gjør det på:

1. Vi tilbyr deg programvare som forenkler forretningsdriften.

Web-baserte regnskapsprogrammer er fremtiden. Tilgjengelig der du er – via web eller telefon. Ta med deg regnskapet i lommen, og opplev fleksibiliteten og tryggheten av å få innsyn i regnskapet til enhver tid. Vi leverer våre tjenester med Xledger (www.xledger.no ), Poweroffice GO (www.poweroffice.no)


 2. Sett bort økonomioppgavene og bruk tiden din på ditt fag, og det du kan best.

Vi tror, at dersom hver og én gjør det man er best til, så vil summen av det vi skaper bli så optimalt som mulig. La oss tenke på det økonomiske, slik at du kan ha fokus på det du kan aller best. Vi digitaliserer og automatiserer prosessene, slik at flyten går problemfritt. Det blir slutt på papir som dekker kontorpulten, og betalinger som må punches manuelt i nettbanken. Dette sparer deg for mye tid – som du kan bruke på viktigere ting.


3. Du får bedre kontroll over selskapet, og kan ta beslutning tidligere.

Med våre systemer kan du holde deg oppdatert på økonomien på en mye enklere måte. Beslutningene kan tas raskere og riktigere. Du får rett og slett et konkurransemessig fortrinn. Dine konkurrenter må kanskje vente i månedsvis før de vet hva resultatet ble.


4. Prosessorienterte konsulenter som bidrar til bedre internkontroll. Lykkes du, lykkes vi!

Alle våre medarbeidere brenner for faget, og mulighetene vi har til å gi deg og ditt selskap mer igjen for pengene. Vår virksomhet handler om å sikre at prosesser flyter med minst mulig forstyrrelser. Derfor bygger alt vi gjør på en forståelse av din virksomhet. Vi merker fort hvor skoen trykker, og kan bidra i arbeidet med å finne løsninger som letter dette trykket – og gir deg bedre økonomi.

Vi tilpasser våre tjenester til det du har bruk for. Du trenger ikke kjøpe hele pakken for å bli kunde hos oss. Kanskje ønsker du å gjøre noe selv, eller kanskje ønsker du å sette bort alt. Det er du som bestemmer.


5. Vi tilbyr lederstøtte på personal og HR, slik at du er trygg på at dette blir ivaretatt.

Føler du deg utrygg på et stadig mer komplisert regelverk knyttet til ansatte og HR? Det er viktig å gjøre ting riktig for å minimere belastningen, både på bedriften så vel som den ansatte. Vi gir deg de rådene du trenger, og har nødvendige juridiske samarbeidspartnere, om du skulle trenge det.

 

Hva vil du bruke tiden din til?

Hva kan vi hjelpe deg med?

Tre enkle råd for å ta kontroll på pengene!

Cash is king

Det er ganske selvsagt at penger på konto er bedre enn penger på vei inn. Likevel ser man i praksis at mange bedrifter ikke betaler når de skal. Årsakene kan være mange, fra at man er uenig i fakturaen, at arbeidet ikke er utført som avtalt, eller at kunden bevisst eller ubevisst har andre årsaker til å ikke betale.
Til syvende og sist er det du og dine rutiner som må sørge for at det er kontroll på likviditeten, slik at du ikke ufrivillig havner i en vond sirkel, eller i verste fall risikerer at fordringen blir foreldet.

Ta inkassojobben selv

Du trenger ikke et inkassoselskap for å kreve inn utestående fordringer. Du kan gjøre jobben selv. Dette kalles egeninkasso, mens bruk av inkassoselskap kalles fremmedinkasso. Deler av inkassoloven vil også gjelde for egeninkasso, men det er mange regler som er rettet primært mot inkassoselskaper. Mange opplever derfor egeninkasso som en effektiv innkrevingsform.
Hvor lenge skal du akseptere unnskyldninger og lovnader om snarlig betaling? Det kommer selvsagt an på situasjonen og kundeforholdet, og du er den nærmeste til å vurdere svaret. Men du kan være rimelig sikker på at du ikke er alene om å ha krav mot kunden som ikke blir betalt. Så hvordan kan du sikre deg bedre?

Tre enkle råd mot manglende betaling:

1. Forsikre deg om at det ikke er innsigelser på kravet. Dersom det er innsigelser, og du er uenig i innsigelsene, bør du ta initiativ for å få saken til forliksrådet. Er du enig i innsigelsene, retter eller fullfører du det som mangler så raskt som mulig.

2. Dersom det ikke er innsigelser, men du likevel ikke får betaling kan det skyldes enten kundens betalingsevne eller vilje. Det er noen ganger slik at man opplever at mange utviser stor vilje til å betale, uten at det nødvendigvis skjer noe. Vi anbefaler da å starte en prosess med inkassovarsel, betalingsoppfordring og til slutt en inkassoprosess som skal ende i et tvangsgrunnlag slik at det kan tas utlegg for å sikre at du får oppgjør.

3. Dersom det ikke er betalingsevne eller noe å søke dekning i hos motpart oppnår man nødvendigvis ikke så mye ved å kreve utlegg. En avtale og en erkjennelse fra kunden på at han skylder penger, med en plan for tilbakebetaling er et minimum. Selskapet kan være i en situasjon der de er nær ved å søke oppbud eller åpning av konkurs, med risiko for tap av hele fordringen.
Dersom dette ikke skjer og selskapet kommer tilbake vil en avtale bryte foreldelsesfristen som normalt løper på slike fordringer. Da har du kravet i behold selv om det kanskje går mange år før du får pengene.

Bestem deg for rutinen

Den største feilen man gjør er ofte at man er passiv, og venter litt for lenge før man setter i verk tiltakene. I mange tilfeller gjør man kanskje ikke heller et godt nok forarbeid før man innvilger kreditt. Å ta en kredittsjekk kan gi deg informasjon om det bør innvilges kreditt eller ikke.

Oppdaterte regnskap gir deg grunnlag for riktige beslutninger

Mange vegrer seg for å iverksette tiltak fordi man er usikker på om regnskapet er à jour og oppdatert. Man ønsker jo ikke å purre på noen som har betalt. Vi avstemmer bankkonto løpende, og er à jour slik at du ikke trenger å bekymre deg for slike ting. Ønsker du en proaktiv og forretningsorientert regnskapsrådgiver, er vi sannsynligvis den riktige samarbeidspartneren for deg.

Ta kontakt nå på 905 83 927

Nyheter 2018

Her vil vi komme med oppdatert informasjon som vil være relevant for våre kunder:

– Forslag til statsbudsjett er lagt fremlagt.  Les om endringene med relevans for skatt og avgift her.

– Skal du gjennomføre avvikling, fusjoner/fisjoner eller kapitalnedsettelse og få dette registrert innen nyttår bør du starte prosessen så snart som mulig. Første melding til brønnøysundregisteret må gå rundt midten av oktober.

  • Fra 2. mai 2018 kan både advokater og autoriserte regnskapsførere bekrefte aksjeinnskudd i penger ved stiftelse av aksjeselskap. Frem til dette tidspunktet var dette en oppgave som bare kunne gjøres av revisor eller bank.

– Årsberetning er ikke lenger pliktig for små foretak

– Årsregnskap og årsberetning kan signeres elektronisk fra januar 2017. Dette kan være praktisk i mange situasjoner.

– Revisjon for morselskap i små konsern er frivillig. Tidligere pliktig for alle morselskap

– Adgangen til å signere elektronisk via BankId aksepteres nå både på regnskapet og andre dokumenter som sendes til Brønnøysund. Vi tilbyr elektronisk signering slik at det blir lettere for deg.

– Endringer i reglene knyttet til trekkfri diett, mer blir skattepliktig.

– Altinn melder at nå skal regnskapsfører også skal få melding dersom noen av våre kunder får varsel om tvangsmulkt.

– Terskelverdiene for fravalg av revisjon ble justert med virkning fra 10. januar 2018. Følgende endringer er gjort:

– Terskelverdien for driftsinntekter økes fra 5 mill. kroner til 6 mill. kroner
– Terskelverdien for balansesum og aksjeinnskudd økes fra 20 mill. kroner til 23 mill. kroner.

Få faktura rett i systemet – bruk EHF

Hva er EHF?

Ordet EHF er kanskje kryptisk for mange, og blir kanskje ikke mer forståelig ved at det er en forkortelse for ‘elektronisk handelsformat’. I denne artikkelen skal vi så enkelt som mulig prøve å forklare hva dette er og hvorfor dette er bra for din bedrift. EHF er et standard format regulert av det offentlige på hvordan en elektronisk faktura skal være både i innhold og oppsett. Formatet bygger på et felleseuropeisk konsept (PEPPOL) slik at bedrifter innenfor Europa kan utveksle informasjon og dokumentasjon digitalt.  Enkelt sagt så er EHF en datafil med informasjon som lages og sendes fra et økonomisystem til et annet uten at mennesker tar i det.

De fleste økonomisystem støtter EHF

De fleste økonomisystem i dag håndterer EHF.  Det betyr altså at du kan sende en fil fra økonomisystemet Xledger (leverandør) til Poweroffice som brukes av kunde.  I filen som Xledger lager ligger informasjon om pris, mottaker, organisasjonsnummer, hva som er levert, fakturadato, forfallsdato, merverdiavgift osv. Siden disse opplysningene er spesifisert etter det felles formatet har ikke Poweroffice noe problem med å tolke og plassere denne informasjonen der den skal i mottaker sitt system. Det man opplever i praksis er da at all informasjon som tidligere har blitt punchet inn i økonomissystemet av mennesker skjer automatisk.

 

Hvordan fungerer EHF 

Du lurer kanskje på hvordan Xledger i eksempelet over greier å levere filen til rett mottaker?  Svaret heter ELMA. ELMA er forkortelse for elektronisk mottakeradresseregister.  Registeret driftes av Direktoratet for forvaltning og IKT. Direktoratet ble opprettet i januar 2008 og ligger under kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette registeret har tilgang på alle organisasjonsnummer på alle selskaper i hele Norge. Registeret gir hvert enkelt økonomisystem et aksesspunkt (elektronisk postkasse) slik at informasjon som ligger i økonomisystemet kan utveksle informasjon til ELMA-registeret.

Du kan da tenke deg at økonomisystemene Visma, UniMicro, Tripletex, Poweroffice, Xledger, 24SO, Duett osv. har hvert sitt unike aksesspunkt mot ELMA. Når leverandøren i eksempelet over sender en faktura på EHF formatet inn i aksesspunktet hos ELMA, tar ELMA denne informasjonen og søker bredt om det finnes et organisasjonsnummer i filen som er tilknyttet en bedrift i registeret.  Finner den dette i aksesspunktet eks. hos Tripletex blir filen levert automatisk til Tripletex sitt aksesspunkt.  Tripletex vil deretter sørge for at filen blir levert inn til den kunden som har dette organisasjonsnummeret. Du kan derfor se på ELMA som en agent for levering av elektronisk informasjon mellom selskaper, og et aksesspunkt som en elektronisk postkasse til hvert system.

 

Hvorfor EHF er bra for din bedrift

  1. du slipper å bruke tid og penger på papir, porto eller tolkeprogram for pdf-faktura
  2. du sparer tid på registrering av inngående faktura
  3. du eliminerer risiko for menneskelig feil ved registrering
  4. fakturaen er levert innen kort tid etter du har sendt den fra systemet. Ingen postgang
  5. Ingen registrering av KID ved betaling i nettbank

 

Hvorfor regnskapsfører kan være tilbakeholden med å foreslå EHF

Studier har vist at nær 70% av tiden til et tradisjonelt regnskapsfører blir brukt til å punche bilag. Siden regnskapsfører lever av timer er det selvsagt ikke så veldig positivt at så mye fakturerbar tid forsvinner.  Men vi i Tind fortviler ikke, for vi tror faktisk vi kan hjelpe deg og din bedrift med andre og viktigere ting enn å registrere bilag. Så forvent ikke at din regnskapsfører er den første til å foreslå omlegging til EHF.

 

Hvordan går du frem for aktivere EHF

For å registrere selskapet ditt i ELMA kan du enkelt søke dette gjennom funksjonalitet i økonomisystemet. Det som i praksis da skjer er at bedriften din knyttes til aksesspunktet til økonomisystemet du benytter. Det går stort sett maks noen timer fra du har søkt til du er registrert.

 

Hvordan kan jeg vite at bedriften min er registrert i ELMA

DIFI har en egen søkbar side over alle bedrifter som er registrert i ELMA. Du finner denne her

Pr. september 2018 er det registrert 117 968 bedrifter og veksten har de senere år vært kraftig. Så det er ingen grunn til å vente. Mest sannsynlig har mange av dine forretningspartnere allerede registrert seg.

 

Trenger du hjelp til å komme i gang eller ønsker en samtale hva vi kan hjelpe deg med så ta kontakt. Ta i bruk mulighetene og få en enklere administrasjon av selskapet ditt.

Forslag til statsbudsjettet 2019 som er relevant for skatt og avgift

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 er nå lagt frem.  Den inneholder ikke de helt store overraskelsene.  Men trenden fortsetter knyttet til utbytte og skatt på alminnelig inntekt.  Dette er;

Skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap og personer foreslås endret fra 23 til 22 prosent og oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte mv. i alminnelig inntekt økes fra 1,33 til 1,44

Hvordan dette påvirker skatten på utbytte kan illustreres slik:

Dersom selskapet deler ut kr. 100 000 i utbytte til aksjonær.  Vil beskatningen for aksjonær bli 100.000 x 1,44 x 22% = 31.680.  Oppjusteringsfaktoren må sees i sammenheng med reduksjonen i sats på alminnelig inntekt.  Du kan lese mer om det vi har skrevet om Scheel utvalgets forslag i denne artikkelen.

 

Forslaget inneholder også andre endringer, og de kan du lese mer om i dette nyhetsbrevet fra Regnskap Norge – bransjeforeningen for autoriserte regnskapsførere i Norge

Enda enklere regler – Aksjelovene er endret

De foreslåtte endringene i aksjelovene er nå vedtatt og delvis trådt i kraft. Oversikten under viser hva endringene går ut på og når de trer i kraft.

Endringer som trer i kraft 1. januar 2019

  • Presisering av styrets ansvar for den daglige ledelsen i selskaper uten daglig leder

Aksjeloven § 6-14 presiserer nå uttrykkelig at styret står for den daglige ledelsen når det ikke er ansatt daglig leder. Hensikten er å fjerne uklarhet om hvem som har ansvaret for den daglige ledelsen i slike situasjoner.

  • Daglig leders rapporteringsplikt til styret blir teknologinøytral

Aksjeloven § 6-15 (1) og allmennaksjeloven § 6-15 (1) er endret slik at bestemmelsen om rapporteringsplikt ikke lenger har krav om at rapporteringen skal skje «i møte eller skriftlig». Rapporteringen kan nå skje på andre måter, for eksempel ved bruk av lydopptak. Formålet er å tydeliggjøre at bestemmelsen er teknologinøytral.

  • Selskaper uten revisor trenger ikke revidere avviklingsregnskapet

Kravet om at avviklingsregnskapet må revideres er opphevet for selskaper som har valgt bort eller unnlatt å velge revisor i henhold til reglene i aksjeloven § 7-6. Se punkt nedenfor vedrørende avviklingsbalansen, fortegnelsen og sluttoppgjøret.

 

Endringer som trer i kraft 1. mars 2019

  • Avviklingsstyret som et eget organ fjernes

Kravet i aksjeloven § 16-2 og allmennaksjeloven § 16-2 om at det må velges et avviklingsstyre ved beslutning om å oppløse selskapet fjernes. I stedet skal være det eksisterende styret som har ansvaret for avviklingen av selskapet. Gjelder både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.

  • Selskaper uten revisor trenger ikke revidere avviklingsbalanse, fortegnelse og sluttoppgjør

Kravene om at avviklingsbalansen, fortegnelsen og sluttoppgjøret må revideres er opphevet for selskaper som har valgt bort eller unnlatt å velge revisor i henhold til reglene i aksjeloven § 7-6.

  • Unntak fra plikten til å revidere mellombalanser

Aksjeloven og allmennaksjeloven åpner for at det kan utdeles ekstraordinært utbytte og foretas visse andre disposisjoner (kapitalnedsettelse, fusjon mv.) med grunnlag i en revidert mellombalanse. Kravet om revisjon oppheves for selskaper som har valgt bort revisjon. Til «gjengjeld» innføres det en plikt til å sende inn slike mellombalanser til Regnskapsregisteret slik at disse opplysningene er tilgjengelige for offentligheten. Innsendingsplikten skal gjelde alle selskaper, altså uavhengig av om mellombalansen er revidert eller ikke.

  • Plikt til å sende inn mellombalanser til Regnskapsregisteret

Mellombalanser som er grunnlag for utbytte og andre disposisjoner må sendes til Regnskapsregisteret. Se punktet ovenfor.

  • Enklere vedtekter for aksjeselskap

Kravet om at selskapets forretningskommune må fremgå av vedtektene er opphevet for aksjeselskaper. Forretningskommunen må fortsatt fremgå av vedtektene til allmennaksjeselskaper.

5 tips for bedre prosjektstyring

Hva kjennetegner et prosjekt

I denne artikkelen tar vi for oss de momenter som gir god prosjektstyring. Et prosjekt kjennetegnes av at det er en viss gjennomføringstid, og at leveransen går gjennom ulike faser og involverer ulike fag. Prosjektet kan være timebasert der det skal faktureres i forhold til medgått tid, eller det kan være et fastprisprosjekt der jobben skal utføres innenfor definerte og tydelige forutsetninger. I de fleste prosjekter har man flere kostnadskomponenter.  Enten kjøper man inn varer til prosjektet direkte, eller så tar man varer fra et lager som skal føres på prosjektet. I tillegg så har man timer som den ansatte skal registrere, og kanskje brukes også dyre anleggsmaskiner som har sin egen pris.  Det er ikke vanskelig å se at det er mye som kan gå galt med lønnsomheten i prosjektet dersom man ikke setter fokus på prosjektstyring.

Det viktige forarbeidet

Lenge før man har fått jobben har mange av forutsetningene for lønnsomhet blitt lagt.  Kunden har gjerne en beskrivelse, og man har gitt et tilbud der det er kalkulert varekostnad og timeantall. Det utarbeides kontrakter som tydelig plasserer oppgaver og ansvar.  Alt gjort for at det ikke skal bli negative overraskelser for verken kunde eller utfører.  Har man gjort en svak jobb på den første delen, drar man dette med seg inn i gjennomføringsfasen av prosjektet.  Når sannhetens time nærmer seg, og man ser at dette ikke gikk så bra er det ofte for sent.  Her er fem måter som sikrer at bedriften kan tjene penger slik at arbeidsplassene er trygge, og eierne får det som de vil.

 

5 – nødvendige grep

  1. Tydelige og kommuniserte rutiner

Nøkkelen til god prosjektstyring ligger i gode rutiner.  En rutine er en systematisk måte å jobbe på som sikrer at alle relevante forhold blir hensyntatt. En rutine er kjent blant de ansatte og alle arbeider etter den hver dag. Etter litt tid blir man god, og over tid bygger man en kultur der man er i stand til å styre hvilke prosjekter man skal ta og hvilke man skal holde seg langt unna.  For det er ikke nødvendigvis en ulempe å miste en kontrakt som ikke er lønnsom, iallefall ikke når prosjektet går til en av dine tøffeste konkurrenter.

 

  1. Gjør timeregistrering digitalt

Jo raskere data leveres til prosjektregnskapet, jo raskere er man i stand til å handle dersom det er nødvendig.  Timelister på papir eller regneark som ligger i biler, brakker og andre steder har ingen verdi for styringen av et prosjekt.  De må inn i økonomissystemet daglig.  I dag finnes det mange gode timeregistreringssystem med integrasjon mot økonomisystemet.

 

  1. Få prosjektreferanse på alle fakturaer

Alle fakturaer fra leverandører må sendes elektronisk som EHF, og være merket med prosjektnummer.  Uttakslister fra lager må sendes inn daglig.  Du kan lese mer om bruk av EHF i denne artikkelen.  På denne måten korter man ned tiden vesentlig i forhold til manuell behandling, der både postgang og intern saksbehandling tar tid før man ser spor av fakturaen i prosjektregnskapet.

 

  1. Fakturer i tide

Svak prosjektstyring leder ofte til at man fakturerer kunde for sent. Man føler man ikke har et riktig nok grunnlag, og venter da i lengste laget med å fakturere. Dette kan gi selskapet en unødvendig likviditetsbelastning.  Både ansatte og leverandører skal gjerne ha betalt i løpet av 30 dager.  Husk at kredittid bør regnes fra det tidspunktet du har mulighet til å fakturere, og ikke fra det tidspunktet fakturaen faktisk er utstedt.  Dersom man begynner å regne på dette ser man at det kan være mye å hente. Ønsker du å lese hvordan du kan sikre innbetaling kan du lese vår blogg om tre enkle råd for å ta kontroll på pengene

 

  1. Evaluering og etterkalkyle

Det er alltid noe å lære i ethvert prosjekt.  Positive og mindre positive erfaringer som man kan ta med seg inn i nye prosjekt.  Dersom man ikke evaluerer sine prestasjoner blir man ikke bedre.  En etterkalkyle vil gi trygghet for at alle inntekter og kostnader er med. En bedrift som i all hovedsak driver med prosjektrelatert jobbing trenger gode rutiner, systemer og samarbeidspartnere. Selskapets totale lønnsomhet er summen av lønnsomhetene i alle prosjektene man gjør.  Vi hjelper deg med detaljert styringsinformasjon.

 

Vi i Tind Økonomi er gode på regnskap, men vi er enda bedre på å sette ting i system slik at du kan oppnå bedre lønnsomhet i din bedrift. Med oss på laget styrker du din konkurransekraft.  Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende prat: Knut Haddal, telefon: 905 83 927 E-post: knut@tindok.no

Nå kan du engasjere en styrementor fra Tind Økonomi

Fordeler med å leie en styrementor fra oss

  1. 1. Du får en ekstern diskusjonspartner i viktige saker for bedriften
  2. 2. Du får tilgang til backup på økonomi/regnskapsfunksjonen om noen av de ansatte blir syke eller er på ferie
  3. 3. Du får et bredere beslutningsgrunnlag fordi vi har analyseverktøy som tvinger frem de viktige temaene.
  4. 4. Du gjør noe som dine konkurrenter ikke gjør. Systematisk arbeid med målrettet fokus vil gi deg bedre resultat

Fra tall til handling 

Selvsagt kan vi hjelpe deg med å få produsert regnskapet, beregnet lønn, fakturert og sørge for at momsoppgaven blir sendt inn før fristen.  Men vil du virkelig skaffe deg et konkurransemessig fortrinn bør du også vurdere en av våre andre tjenester.

 

Gjøre selv, eller overlate regnskapsarbeidet til andre?

Selv om enkelte tilbydere overselger hvor enkelt det er å ha kontroll på regnskapet bare man bruker deres system, så er det viktig å ha i tankene at regnskap er et fag. Man blir desverre ikke ekspert på regnskap bare fordi verktøyene man benytter har blitt bedre.  Men har du kompetansen er det i dag muligheter for å gjøre mer selv. Teknologien gjør samhandlingen mellom deg og oss enklere, der oppgavene kan fordeles basert på det som er mest hensiktsmessig og fornuftig.

I Tind har vi fokus på kvalitet i de systemene og prosessene som leder frem til et korrekt regnskap. I denne prosessen er våre kunder utførere av enkelte oppgaver, mens vi utfører de andre oppgavene. Vi bygger vår rådgivning på oppdaterte regnskap.

 

Vi flytter fokus fra produksjon til bruk av tallene

Det som skiller oss fra de fleste konkurrenter er at vi har fokus på bruk av tallene. For i tallene ligger det mye informasjon, historie og fremtid.  Vi har investert i et av de kraftigste analyseverktøyene i markedet nettopp fordi vi skal være en diskusjonspartner med ledelsen og styret på operative spørsmål. Diskusjoner som skal gjøre din bedrift bedre og skaffe deg konkurransefordeler.

Eksempel på noen få spørsmål som vil være naturlig å diskutere:

  • – Dersom kredittiden til kunder reduseres med 5 dager, hvor mye likviditet frigjøres da?
  • – Derom dekningsbidraget blir redusert med 2%-poeng,  og kostnadene holder seg stabile ut året, hva blir resultatet?
  • – Har jeg tilstrekkelig kassekreditt med tanke på veksten jeg har planlagt?
  • – Hvor ligger risikoen for videre utvikling av selskapet? Personalressurser, teknologisk, økonomisk eller    finansielt?  Kanskje en kombinasjon av flere faktorer?
  • – Vi trenger et likviditetsbudsjett for det neste året. Kan dere bistå med det?

 

Våre rådgivningstjenester

Spørsmålene over er bare eksempel.  Vi kan kategorisere tjenestene i følgende hovedkategorier.

  • Analyse av egen virksomhet  for å skape diskusjoner rundt prestasjon, handlinger og fokusert samordning for å ta selskapet til et nytt nivå
  • Risikovurdering og simulering der man identifiserer og endrer kritiske parameter for å se effekten på likviditet, lønnsomhet og soliditet.
  • Sammenligning mot konkurrenter. Hvordan presterer mitt firma i forhold til de jeg ser på som mine største konkurrenter.  Hva er det de eller vi gjør bra? Har vi noe å lære?
  • Strategi og budsjettering. Basert på grundige diskusjoner fokuserer man på strategien. Utarbeider handlingsplaner og utarbeider budsjetter på disse forutsetningene.
  • Målrettet rapportering. Vi måler faktiske prestasjon mot budsjett, utarbeider prognoser og identifiserer avvik og evt.  korrigerende tiltak. Og det vi rapporterer er det som er relevant for selskapet.

 

 

Ønsker du en uforpliktende prat om dette kan være noe for deg og din bedrift? Ta kontakt med Knut Haddal på tlf. 90583927 (knut@tindok.no) eller Jan Geir Jensen på telefon 95975445 (jan.geir@tindok.no)

Gründeren sikrer velferden – fjern formuesskatten

Formuesskatten er den skatten som skaper størst diskusjon mellom de politiske aktørene. Det er liten vilje til å nyansere diskusjonen og prøve å løse opp i de åpenbare svakhetene som spesielt rammer mindre, men viktige lokale virksomheter. Resultatet er at hele debatten blir tåkelagt og går av skinnene.

Grunnmuren i vårt velferdssamfunn er fundamentert på alle de bedrifter som etableres av risikovillige gründere. De skaper arbeidsplasser og gir kommune og stat nødvendige skatteinntekter både gjennom selskapene de eier, men også i form skatt som de ansatte betaler.  Bedriften er selv ansvarlige, og må ta kostnaden med å føre regnskap, samt å innrapportere til myndighetene hva de skal betale i skatter og avgifter. Staten på sin side sitter med et innkrevingssystem og et sanksjonsapparat som relativt raskt slår bena under enhver bedrift som ikke lojalt følger spillereglene.  Dette har spesielt blitt synlig etter innføring av tvangsmulkten. Sånn er det, og systemet fungerer for de som gjør det de skal. For alle andre er det en sikker vei til nedleggelse eller konkurs.

Jeg tror de aller fleste er enige om at det totale skattetrykket i Norge er til å leve med. Det uheldige er at formuesskatten har en bivirkning som kveler innovasjon og utvikling. Det må være mulig å diskutere formuesskatten uten å trekke frem de aller rikeste i landet som eksempel på at formuesskatten bør beholdes. For min del vil jeg trekke frem gründerne. De få av mange som har lykkes med å skape en arbeidsplass, og som etter en tid vokser og må utvikle seg, men opplever at likviditeten som selskapet skaper må brukes til å betal formuesskatt fremfor å investere i fortsatt trygge arbeidsplasser.

De aller fleste vil være enig i at penger brukt på styrke og sikre norske arbeidsplasser er noe som tjener felleskapets interesse. Så hvorfor ikke diskutere den uheldige virkningen formuesskatten har på disse bedriftene?  For formue er i de aller fleste tilfeller ikke penger som står på konto. Det er investeringer i maskiner og bygninger som er nødvendig for at bedriften skal kunne produsere de varer og tjenester som er nødvendig for å overleve i konkurranse med andre bedrifter. Når formuesskatten ikke tar hensyn til dette gir den en svært uheldig effekt. Den tapper selskapene for kapital. I verste fall må maskiner og andre verdiskapende innsatsfaktorer selges for å skaffe likviditet til å betale formuesskatten. I andre tilfeller må likviditetsbeholdningen tappes gjennom utbytte for at eierne skal ha likviditet til å betale formuesskatten. Denne uheldige likviditetseffekten må tas på alvor dersom vi skal sikre norske arbeidsplasser. At formuesskatten i tillegg er dobbeltbeskatning, at samme skattesubjekt skattes år etter år, at den er konkurransevridende ift. utenlandske eiere skal jeg la ligge i denne omgang. Men også disse elementene er viktige for å trygge norske arbeidsplasser.

Hvorfor er det så liten politisk vilje til å dempe de åpenbare svakhetene? Gründeren trenger politikere som forstår og evner, men da må politikerne reelt ønske å nyansere debatten uansett farge på partilogoen.

I 2013 skrev jeg en karikert historie om Smal-Hans som er en typisk gründer. Hadde Smal-Hans hatt bedre forutsetninger i dag for tresko-bedriften sin? Vi har tross alt hatt mange år med regjeringspartier som ønsker å redusere og fjerne formuesskatten.  Historien er nå oppdatert med de nye reglene for utbytteskatt og formuesfastsettelse, samt de satser som gjelder for inntektsåret 2019. Konklusjonen er at Smal-Hans har fått det bedre, men ikke tilstrekkelig til at det endrer utfallet av hans gründerbedrift.  Det hadde altså gått «åt skogen» også i 2019, og det er fordi en marginal endring i satser ikke har effekt dersom det er noe fundamentalt galt med systemet. Hadde bare Smal-Hans vært en utenlandsk eier. Da hadde det ikke blitt noen formuesskatt å betale, og han hadde ikke trengt å tømme kassen med utbytte.

Det kan godt være at forretningsideen til Smal-Hans ikke var den aller beste, og at det hadde gått «rett vest» uansett. Det får vi aldri vite. Men det er på tide at gründere får litt mer anerkjennelse og bedre rammebetingelser. Den jobben starter med å forstå og diskutere realitet.

 

Knut Haddal – Tind Økonomi AS

Xledger – komplett løsning for regnskap og økonomi i skyen

I Tind Økonomi AS tilbyr vi våre kunder det skybaserte økonomi- og regnskapssystemet, Xledger. Med Xledger har du til enhver tid full oversikt og innsikt i egen virksomhet.  Systemet er veldig godt egnet for samarbeid med oss som byrå.

Automatiserte prosesser i regnskap
I Xledger er en rekke arbeidsoppgaver og prosesser innenfor regnskap automatisert. Du slipper å bruke tid på alle manuelle oppgaver. Bankløsningen din blir integrert i systemet og du trenger ikke logge inn i nettbanken for å godkjenne betalinger eller gjøre andre bankrelaterte oppgaver. Oppdatert saldo og annen økonomisk informasjon har du i Xledger. I tillegg er Xledger et smart system som lærer av alle brukere. Det betyr at stadig mer huskes av systemet og blir gjort tilgjengelig for deg automatisk.

Siden systemet er skybasert er det også tilgjengelig når som helst og hvor som helst, så lenge du har nettilgang.

Full innsikt i regnskap og økonomi
I Xledger har du alltid oversikt over den økonomiske situasjonen i bedriften, i sanntid. Du kan følge med på toppnivå fra ditt eget dashboard og du kan få ut de tallene du ønsker i fleksible visninger og rapporter. Det er enkelt å drille nedover i tallene fra toppnivå og helt ned til den enkelte transaksjon.


Et fleksibelt økonomi- og regnskapssystem
Xledger er en såkalt software as a service løsning, multi-tenant. Det betyr at alle brukere deler samme applikasjon og du trenger ingen lokal installasjon. Utgifter til oppgraderinger og vedlikehold bortfaller. Du jobber alltid i nyeste versjon av systemet. Dette betyr også at du aldri vokser ut av Xledger. Åpner du flere kontorer, eller starter opp utenfor Norge, så håndteres dette enkelt i Xledger.

Alt-i-ett-system
Xledger gir deg den funksjonaliteten du trenger innenfor regnskap og økonomi. Alle moduler er integrert i en alt-i-ett løsning. Du betaler kun for den funksjonaliteten du benytter. Xledger dekker:   

  • – Anleggsregister
    – Arbeidsflyt
    – Bank og betalinger
    – Budsjett og prognose
    – Innkjøp og logistikk
    – Kunde- og leverandørreskontro
    – Lønn
    – Medlems- og giveradministrasjon (XRM)
    – Ordre og fakturering
    – Prosjektregnskap
    – Rapportering og analyse
    – Regnskap
    – Timeregistrering og utlegg

Xledger kan integreres med en rekke fagsystemer.

Les mer om Xledgers funksjonsområder (https://xledger.com/no/losning/)


Effektiv samhandling mellom deg som kunde og oss som byrå

Xledger er skreddersydd for samhandling mellom regnskapsfører og kunde. Med Xledger jobber alle i samme system. Når regnskapsfører oppdaterer tallene i systemet er det umiddelbart synlig for deg som kunde. Du er alltid à jour og vil alltid kunne ta ut rapporter med siste oppdaterte tall. En sømløs arbeidsdeling mellom regnskapsfører og kunde eliminerer dobbeltarbeid. Regnskapsfører kan holde styr på regnskapet, mens du kan ha fokus på videreutvikling av egen bedrift.

 

———————————————-

10 fordeler med Xledger

  • – Født i skyen
    – Automatiserte og effektive prosesser
    – Har alle moduler integrert
    – Skalerbart, slik at selskapet kan vokse i takt med systemet
    – Skreddersydd for arbeidsdeling
    – Meget gode rapporteringsmuligheter med drill-down ned på bilagsnivå
    – Konsernstruktur og valutahåndtering
    – Velutviklete API`er for integrasjonsmuligheter
    – Drift og vedlikehold skjer uavhengig av din virksomhet
    – Rask og sikker implementering

Har du styret på stell?

Krystallklare krav til styrefunksjonen

Aksjeloven stiller noen ufravikelige betingelser til styrets rolle. Dette gjelder det man kaller forvaltnings- og tilsynsansvaret.

Forvaltningsansvaret er formulert i aksjeloven §6-12 og sier at styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. I dette ligger et ansvar for å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling,  og at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Tilsynsansvaret er formulert i aksjeloven §6-13 og sier at styret har det overordnede ansvar for styring og tilsyn med selskapet. I dette ligger også tilsyn med daglig ledelse

Viktige ord som benyttes i lovteksten og som viser aktsomhetskravet er

  • – «skal sørge for»
  • – «skal holde seg orientert»
  • – «plikter å påse»
  • – «betryggende kontroll»

Det er altså ikke kan eller bør formuleringer, og loven forventer aktiv tilnærming fra styrets medlemmer. Man kan altså ikke si at man ikke har fått nødvendig informasjon.

Vekst – økt risiko og andre behov

Når selskapet vokser øker risikoen og det blir kanskje vanskeligere å holde styr på rollene man har i selskapet. Samtidig melder det seg nye behov som ikke var der når selskapet var mindre.  Når selskapet vokser vil styret i tillegg til forvaltning og tilsyn også måtte ta en viktig posisjon i forhold til strategiarbeidet.

Når man kommer dit, er tiden kanskje inne for å fordele «hattene» på flere hoder?  Det vil utvilsomt gi selskapet et løft når man får til et godt samspill mellom eier, styret og daglig ledelse. Dette fordrer jo naturligvis at eierne har en formening om hva de ønske med sitt eierskap, og at styret er i stand til å forstå bestillingen så godt at man kan formulere noen klare forventninger til den daglig ledelse. Daglig leder vil i neste omgang være ansvarlig for å organisere driften og levere i henhold til de forventninger som er gitt.

Å få styret på stell kan i mange sammenhenger være en smart investering som gir gode økonomiske resultat.

Vi i Tind kan bidra med oppdatert økonomisk styringsinformasjon, og sånn sett bidra til at lovens strenge krav blir oppfylt. Videre kan vi være styrekonsulenter og bidra som diskusjonspartner i saker som er viktig for ditt selskap. Ta en telefon til oss i dag for en uforpliktende prat.


Til toppen